Amanda vokste opp i et blikkskur i slummen i São Paulo i Brasil, og var bare et barn da moren stakk av og hun tok ansvar for sine tre yngre søsken og et halvsøsken. – Alt handlet om å overleve. Hver dag lette jeg etter mat som andre hadde kastet, forteller hun.
- Vår biologiske mor hadde rusproblemer og var mye syk. Da hun ble borte, var det jeg som inntok mammarollen og måtte sørge for at vi hadde noe å spise. Faren vår så vi aldri noe til. Han var etablert med egen familie og hadde nok med sitt.
Barna måtte klare seg alene i flere år, inntil en nabo ble klar over situasjonen og fikk plassert dem på et barnehjem.
10 år gammel, ble hun og to av søsknene adoptert av et norsk par og bosatt i den vesle bygda Sørli i Lierne kommune i Trøndelag. To år senere gikk flyttelasset til Varteig.
